Menu

mai 2018

52

«Skitprat» om livsmestring!

\»Hei Steinar!, det er fra Fokus Helse\». \»Kan du ta en tur innom?\» \"\"

Det er sjelden at min leverandør av stomiutstyr gjennom 35 år ringer opp meg. Jeg tenkte at blåresepten muligens var gått ut? Eller var det noen nye, sexy posedesign på vei? (Det må sies; design på stomiposer er hverken stilig eller morsomme…)
\»Vi vil ha deg som foredragsholder på Inspirasjonskvelden vår\» Ok? \»Hva skal jeg snakke om der?\». Det å leve med stomi\». DET var et veldig spennende spørsmål!

Gjennom de siste 30 år har jeg holdt flere hundre foredrag i inn- og utland, men det hadde aldri slått meg at det å leve med pose på magen var noe å snakke om.

Slik gikk det:

Fra avisen INNHERRED oktober 2017

Steinar tok skittpraten

\"\"

Inspirasjonskvelden bød på flere personer med god evne til å formidle. Steinar Husby (57), er kanskje mest kjent for nettverkssalg og markedsføring innen reiseliv. Som han selv forklarer det; profesjonell turist. Mindre kjent er det at han i 37 år har hatt et liv med stomi.
– Det blir mye skittprat på meg i kveld, innleder han.
Og følger på med humor og alvor om en annen, selvironi, fortellerglede, erfaringsbeskrivelser, morsomme hendelser og en avsluttende porsjon filosofi om et tema han aldri tidligere har snakket om i større forsamlinger. Ikke fordi han ikke har villet, men fordi han mener det aldri har definert ham som menneske.

– For hvem er jeg? Jeg vet jo at stomien er med meg, men jeg håper at det ikke er slik at når jeg engang vandrer fra denne planeten, så spørres det: «åhåh, var det han med utlagt tarm som døde nå». Jeg håper at jeg sitter igjen med et annet ettermæle enn akkurat det. Og det tror jeg er viktig for oss alle sammen, for hva er det som definerer oss som mennesker? Det skjer ting med oss alle sammen som vi ikke kan noe råd for.

\"\"

Vi kan selv velge hvordan vi responderer på det, forklarer Steinar Husby, med henvisning til Viktor Frankl (1905-1997), professor i nevrologi og psykiatri, som i tre år satt som fange i konsentrasjonsleir under andre verdenskrig. Stomi har aldri hindret Steinar i noe som helst. Og som et humoristisk poeng han trakk frem i auditoriet, en legeattest fra 1982, hvor det står svart på hvitt: «Han er veltilpasset i det sosiale liv»\"\"

–Gjennom integritet og humor vil jeg påvirke andre mennesker til å våge å kunne tenke nye tanker, som igjen kan bringe positiv livssverdi. Det er mitt livsmotto.
57-åringen dusjer samtidig en eliksir av ideer over tilhørerne, aller helst myntet på produsentene av stomiposer: «Dere er ganske så fantasiløse. For det må da gå an å få inn noen ting som er litt morsomme. La det blitt litt fres i det», råder han.
Og foreslår selv en design med teksten: «Shit Happens»

Roger Svendsen
Journalist INNHERRED

Steinar Husby finner du her https://talerlisten.no/profil/steinar-husby/

 

colonoskopi

«Hvor har jeg sett deg før?»

Først en forklaring: Hva er koloskopi?

Koloskopi er en undersøkelse av hele tykktarmen ved hjelp av et koloskop. Koloskopet er en bøyelig fiberoptisk slange som føres inn i tarmen. Man kan da inspisere tarmens innside og overføre bilder fra kroppens indre til en TV-skjerm.

Starten på tenårene ble ble fylt av en lang rekke undersøkelser. Ingen av disse, som medfører at merkelige objekter føres opp i endetarmen, er særlig morsomme. Har du mulighet til å unngå en rektoskopi; så gjør det😉 Nå forstod jeg at dette var nødvendig for å sjekke hva det var som feilte meg. Moro var det IKKE. Da dianosen ble fastslått til ulcerøs colitt – eller kronisk tykktarmsbetennelse – ble det ekstra undersøkelser for å fastslå hvor langt sykdommen var kommet.

De fleste av disse inspeksjonene inn i mitt «indre» ble foretatt på sykehuset i Levanger. Det å stå med rompa i været mens noen ser inn i et instrument, er i beste fall meget ubehagelig. I de fleste tilfeller; direkte vondt!

For å ta en skikkelig undersøkelse, måtte jeg legges inn på Rikshospitalet. Der skulle det gjennomføres en koloskopi. En undersøkelse helt øverst i tykktarmen. Da får man litt bedøvelse. Men alt for lite til at man opplever det som en positiv hendelse i livet. Så der står jeg på kne, rompa i været. Ca. 14 år gammel. Etter en stund sier legen: «Husby, det er noen flere som har lyst til å se på dette.» Og uten å vente på noen reaksjon fra meg, drar han til side et forheng, og så er det 8-10 sykepleierstudenter som også har direkte innsyn…. Dette er nok ikke vanlig praksis i dag. Men den gang var det helt vanlig.
Så kan man tenke seg hvordan dette oppleves for en fjortenåring.

Etter alle disse undersøkelsene, blir man litt ekstra oppmerksom på mennesker som hilser deg med: «Hvor har jeg sett deg før?»

Svaret mitt er alltid: «Håper det var i ansiktet?»

 

26195975_10154929951975563_672948756582481608_n

«Mamma! Det er noe rødt i doen?!»

, ,

\"\"

Jeg var ikke tenåring enda.
Bare nesten.
12 år var jeg. Oppdagelsen av at det var noe rødt i doen var starten på mange år med medisinering.

Jeg er glad jeg ikke skjønte hele rekkevidden av dette den gangen.

Fargen kom av at det var blod med avføringen, og det blodet måtte jo komme fra et sted. Mamma hadde noen år tidligere fått fjernet tykktarmen, og fått utlagt tarm (ileostomi). Det var ikke tvil om at fargen i do kom av blod… Diagnosen viste seg å være ulcerøs colitt; kronisk tykktarmbetennelse.

Den gangen, på begynnelsen av 1970-tallet, var synet som rådde i legekretser, at om en i familien hadde ulcerøs colitt, var man nærmest garantert at ingen andre i nær familie fikk den samme diagnosen. Dette stemte ikke, og i dag er det klart at det er mye arvelig med denne sykdommen

Med Utlagt Sjarm blir en blogg med et skråblikk på det å leve med stomi. Forhåpentligvis blir det litt humor også. For det er ikke tvil om at snart 40 år med utlagt tarm har skapt en rekke komiske situasjoner. Disse vil nok komme i fremtidige bloggposter. Jeg holder foredrag om dette; men bruker da livet med stomi, som et bakteppe for hvordan man selv tar positive valg i forhold til egen livssituasjon. https://talerlisten.no/profil/steinar-husby/

Still meg gjerne spørsmål om hvordan det er å leve med stomi. Ingenting er tabu:-) Tror jeg har opplevd det meste i løpet av fire tiår:-)