februar 2019

På midten av 1980-tallet var det populært å reise på chartertur til Romania, direkte fra Trondheim. Dette ble veldig populært i Trøndelag. Jeg hadde nå hatt pose på magen i noen år og så frem til en morsom tur i solen, med utlagt sjarm.

 I Romania var fortsatt Nicolae Ceausescu diktator, og festglade trøndere ble litt sjokkert da de kom frem og oppdaget at nattklubbene stengte klokken 20.00(!) på kvelden. Dette fordi den gamle diktator, som hadde sommerhus i nærheten av hotellene, ikke skulle bli forstyrret om av bråk fra festlokalene.

Mine besteforeldre hadde aldri vært ute og reist, så de ville også være med på tur. Billig var det også. Vårt reisefølge bestod derfor av min kone og min yngste sønn, og min farfar og farmor.

Det var tax-free på Værnes. Så jeg gjorde noe jeg aldri hadde gjort før. Jeg kjøpte en flaske LARSEN konjakk. Tenkte det kunne være hyggelig å ha med på tur. Jeg hadde knapt smakt alkohol før jeg var godt over tjue år.

Da vi skulle gå om bord i flyet på Værnes, ante vi litt uråd. Det var russiske Aeroflot som var flyselskap for turen. Flyet var et gammelt Tupolev fly, og hadde tydeligvis vært på ganske mange turer, før det nå skulle bringe oss til Constanza, ved Svartehavet. De originale trappene opp til flyet, som ble brukt på flyplassen, var for korte. Så det var fortsatt en meter opp til inngangen på flyet når vi stod på øverste trappetrinn. Vi måtte nesten løfte farmor og farfar opp og inn. Vi fikk også beskjed om at passasjerene måtte gå om bord i forreste del av flyet først. Gikk de som skulle sitte i bakre del inn først, ville bakenden av flyet tippe ned på grunn av vektfordelingen.

Velbrukt fly

Vi kom oss om bord og fikk satt oss. Setene var godt brukt. Gjennom den tynne skummadrassputen med utslitt trekk, kjente vi godt metallrammen som var underst i setet. Ingen av flyvertinnene snakket et ord engelsk. Heldigvis syntes farmor og farfar at alt var ok. De hadde ikke vært på flytur før, og tenkte nok at alt var helt normalt.

Uten noe forståelig informasjon fra betjeningen om bord, landet vi trygt i Romania.

Jeg må innrømme av at ankomsten var ganske uvanlig for trauste trøndere. Nederst ved flytrappen, og helt inn til ankomsthallen stod det en rekke soldater med maskingevær(!) Ikke akkurat det vi var vant til, men vi kom oss på bussen. som skulle kjøre oss i et par timer til hotellet.

Det var sent på kveld så jeg duppet litt av på bussen. Søvnig registrerte jeg en gate full av det jeg trodde var Renault 12. Jeg var sikker på at vi kjørte gjennom en bilfabrikk, for det var bare en type bilmodell over alt? Nå viste det eg at denne biltypen var den eneste som fantes. Bortsett fra noen Mercedes, som ble kjørt av de fremste i landet. I dette kommunistlandet, som i de fleste andre, skal alle være like. MEN; det er alltid noen som er «likere» enn andre…

Innsjekkingen på hotellet gikk greit. Vårt rom lå i 6. etasje. Hotellet var ganske nytt, men vi fikk litt sjokk da vi så på kvaliteten på flisarbeidet på badet. Det så ut som flisene var klasket på veggen i full fart. Noe de sannsynligvis var. Rekkverket på balkongen var spesielt. Det var kun et stålrør i bue. Dette «rekkverket» var plassert i ca en meters høyde. Om vår sønn på 3 år gikk ut på balkongen, kunne han spasere rett ut i løse luften!

Hver morgen og kveld tok jeg et lite glass av min venn LARSEN.

Hard valuta

Maten på hotellet var ok. Vi hadde fått beskjed om at alle ønsket å veksle til hard valuta, dvs. Norske kroner og dollar. Så vi hadde med oss en del 100-lapper. Disse kunne vi også bruke i det de kalte Dollar-Shop. Her var det mulig og kjøpe Coca Cola og Schweppes; noe som ikke fantes i ordinære butikker.

Når sant skal sies fantes det ikke mye attraktivt å kjøpe i butikkene. All emballasje var grå, og man kunne ikke se utenpå hva produktet var. Alt var skrevet på rumensk og så likedan ut. Det var en merkelig opplevelse å være på skobutikk. Alle skoene stod i esker bak en disk. Ville man prøve sko, måtte man peke opp på hyllen. Deretter kom en ekspeditør med paret du hadde sett på. Ikke mye selvbetjening der nei!

Vi koste oss alle på stranda, men etter et par dager fikk jeg sterke magesmerter. Etter at jeg fikk ileostomi (utlagt tynntarm) hadde jeg hatt slike symptomer noen ganger hjemme i Norge også.  Sykehusopphold i Romania var ikke noe som fristet, så jeg tenkte at dette få gå over av seg selv. Symptomene ble bare verre, så vi brukte litt hard valuta for å kjøpe litt Coca Cola, så jeg hadde noen kjent smaker og forholde meg til. Høyre side, ved der stomien går ut fra magen, ble hardere og hardere. Jeg skjønte ikke hva dette kunne være.

Farmor og farfar var veldig fornøyd med turen, og vi satte nesen hjemover etter en uke. Magesmertene ble døyvet med litt ekstra LARSEN. Vel hjemme kom jeg meg på sykehuset, og ble lagt inn umiddelbart for operasjon. Det viste seg at det hadde blitt en sprekk i tarmen innenfor stomien. Det harde jeg hadde kjent på høyresiden av magen var en 1,2 kg stor verkebyll! Den hadde kapslet seg inn bukhulen. Hadde den sprukket, ville jeg dødd momentant.

Etter operasjonen fortalte jeg legene at jeg hadde tatt et par gode glass med LARSEN de dagene jeg var i Romania. De sa: «Vi skal ikke si for sikkert om det hjalp mot bakteriene, men det gjorde det i alle fall ikke noe verre…»

Så; SKÅL! for LARSEN til medisinsk bruk!

Jeg hadde gleden av å besøke Romania igjen i fjor sommer. Anbefales varmt. Landet er ikke å kjenne igjen siden min familie var charterturister tilbake på 80-tallet. Ta deg en tur!:-)

Takk for at du leser bloggen min. Del gjerne via sosiale media. Ønsker du meg som foredragsholder Med Utlagt Sjarm; ta kontakt.

Se mer på Talerlisten