Livet er mening

La det være sagt med en gang; Jeg tror ikke alt som skjer har en mening!
Når vonde ting skjer, så tror jeg verken Gud eller skjebnen har en finger med i spillet.
«Det er vel en mening med det», hører vi noen si. Langt derifra!

For noen dager siden kom Viktor Frankl sin bok Kjempende Livstro ut på nytt, nå med tittelen Livet er mening på Cappelen Damm forlag. På omslaget kan vi lese:
«Som ung og kunnskapsrik lege med en lovende karriere i medisin og psykiatri ble Viktor E. Frankl, sammen med sin familie, deportert av nazistene til Auschwitz. Der la han all sin psykiatriske kunnskap, kombinert med sin egen overlevelsesvilje inn i kampen for sine medfanger. Frankl lærte dem å finne mening i offertanken og ikke gi opp livsgløden. Denne erfaringen bygget han videre på i sitt psykiatriske arbeide etter krigen, da han utviklet sin egen terapimetode.

Frankls hovedsyn er motsatt av mye gjengs psykoanalyse: Det som først og fremst fører til nervøse lidelser, er innholdsløshet og meningsløshet – ikke belastninger i forholdet til andre mennesker. Livet er mening har blitt stående som et av de viktigste bidragene til vår forståelse av et meningsfullt liv.»

Tradisjonen har hevdet at, om man opplever f. eks. seksuelt misbruk eller fysisk eller psykisk vold, så vil man selv bli et produkt av dette. Det vil si at sjansen er stor for at man fører dette videre til andre. Man kan selv bli en som utøver fysisk og psykisk vold. Kort sagt; aksjon fører til reaksjon.
I fangeleirene oppdaget Frankl at man kan VELGE sin reaksjon når noe skjer. Han hevder at det mellom stimuli og reaksjon, så er det et rom der man kan VELGE sin respons. Det vil si at man ikke nødvendigvis må hate en fangevokter som torturerer, eller å søke hevn.

«Et menneskelig vesen er ikke en ting blant andre ting. Ting determiner hverandre, men mennesket er dypest sett selvdeterminerende. Hva det blir – innenfor grensene av anlegg og omgivelser – har det gjort seg til selv. I konsentrasjonsleiren, for eksempel, i dette levende laboratorium og på dette prøvefelt, gjorde vi våre iaktagelser og var vitner til hvordan noen av våre kamerater oppførte seg som svin, mens andre oppførte seg som helgener. Mennesket har begge muligheter inne i seg selv. Hvilket av dem skal bli virkelighet beror på avgjørelser.» (side 195, fra boken Livet er mening, Damms Forlag 2019)

Det kan kanskje høre brutalt ut at det er opp til oss hvordan vi velger å reagere på de omstendigheter som møter oss. Samtidig er det noe befriende med det. Vi kan velge vår respons; enten vi får en parkeringsbot, får utlagt tarm, mister et ben eller noen i nære relasjoner sårer oss.

Jeg har veldig sansen for Viktor Frankl sine tanker, og ser at bevisst og ubevisst er det dette som har gjort mitt liv «med utlagt sjarm» veldig meningsfylt. Jeg kommer ofte tilbake til disse tankene, både i mine foredrag, og sikkert også i fremtidige blogginnlegg.
Og jeg ser frem til å holde et foredrag i nærheten av deg, en gang.