«Hvordan har du det?» Ikke spør…

\»Hvordan har du det?\» eller

\»Hvordan går det?\»

Du kjenner spørsmålet i magen. Du vet at personen du møtte nå er positiv og ønsker alt godt for deg med hilsningen. Men livet er ikke særlig bra for tiden. Du har det ikke så bra. Så du tenker ubevisst: \»Skal jeg fortelle at jeg ikke har det bra?\» og; \»om jeg forteller hvordan jeg virkelig har det, kommer det til å ta tid\» \»Ikke sikkert at de vil høre sannheten, og det er ikke sikkert at jeg har lyst til å fortelle alt til denne personen\»

Så du velger å ta en rask løgn: \»Takk bare bra! Enn du?\»

Jeg veide 49 kilo da jeg måtte fjerne tykktarmen.

Det hadde vært mange tøffe år med sykdom. Endetarmen ble tatt i et eget inngrep senere. Rompa ble også sydd igjen, og det ble pose på magen. Jeg hadde det ikke bra, men jeg hadde blitt fri fra 20 daglige toalettbesøk, og visste at jeg nå kunne spise det jeg hadde lyst på.
Jeg var frisk!

Men likevel var det vanskelig å svare skikkelig på våre innøvde hilsemåter. Enten kom det til å ta for lang tid, eller så var ikke de som hilste, eller spurte, egentlig interessert i å høre. Kanskje det hadde vært bedre om vi bare sa \»hei\»?

I tiden etter at jeg gikk gjennom en skilsmisse var jeg i tilnærmet sjokk. Livet jeg kjente hadde rast fullstendig sammen. Mye av det jeg trodde om livet og mennesker ble satt på en tøff prøve. Når jeg traff venner og kjente, så forstod jeg at de visste at livet ikke var på topp, men hva skulle de gjøre? De fleste bryr seg positivt, men vet ikke helt hvordan de skal håndtere dette.  Jeg ble oppmerksom på at \»hvordan har du det?\» – spørsmålet ikke var til særlig hjelp for å få en god samtale. \»Hvordan går det med deg?\» var ikke noe bedre. Mange ganger ville jeg ikke ha noen samtale. Jeg ville bare bli møtt på en god måte. Kan vi finne bedre måter å hilse på hverandre på?

Du har antagelig kjent på det samme. Du har mistet noen du var glad i. Eller økonomien har gått i veggen. Kanskje er ikke formen god og du er redd for at noe  er galt i kroppen? Du har kanskje vært hos legen og fått en diagnose?

Det er blitt sagt at mennesker er som en heis. Når du trykker på knappene i heisen, går det oppover eller nedover. Noen mennesker får de\»ned\» uansett, mens andre har den begavelsen at de får deg \»opp\». Hva er det som gjør forskjellen på \»opp- eller ned\»-menneskene? Kan vi trene oss til å bli bedre i å hilse på andre? Og bli de menneskene som får andre \»opp\» når de henvnder seg til oss?

Ord er energi. Ord gir energi – men ordene kan også dra energi ut av oss. Jeg har en eldre bil og noen ganger har jeg vært nødt til å få hjelp av noen med startkabler for å få bilen i gang. Fremgangsmåten er enkel; Bilen som har nok strøm kobles til bilen med for lite strøm. Motoren startes, og etter en liten stund har bilen, som ikke startet med egen hjelp, fått nok strøm til å få motoren i gang. Sørg for å ha nok overskudd, så du kan gi til andre. Valg av ord er vesentlig for å få deg selv og andre til å føle seg bedre.

Det er mange forskjellige måter å møte mennesker på. De vante måtene vi hilser på er innlært siden vi lærte å snakke.

Vi tenker ikke over det. Vi vet ikke hva mennesker sliter med på innsiden. Og noen handicap, som min \»utlagte sjarm\», vises ikke utenpå. (Et eksempel på dette er Dovalg Dilemma- historien på bloggen.)

De innøvde hilse-frasene kan være:

«Alt bra?», «Hvordan går det?» og «Hvordan har du det?»

Vi møter alle livets svingdør. Noen ganger får vi den i fleisen; flere ganger. Da kan vi ha en «nær døren»-opplevelse. Det er ikke dødelig, men det føles ikke godt! Omstendighetene slår deg rett i ansiktet. Hvis vi skal fortsette og stille spørsmål når vi møtes, så kanskje vi bør spørre: «Hvordan TAR du det?» Det spørsmålet forutsetter at jeg forstår at livet ikke alltid er smil og glede. Jeg innser du har litt å stri med, og at du kan bruke noen setninger på å fortelle meg hvordan du takler livets ulike innspill.

Når jeg møter folk med: «Hvordan TAR du det?» kan folk bli litt forfjamset, for det er ikke normen. Samtidig får jeg et smil og de kan ikke svare: «Takk bare bra!». De må fortelle litt mer. Og selve spørsmålet sier også litt om at jeg er villig til å lytte lenger enn et svar med en setning

Jeg tror den beste måten å hilse på folk er UTEN SPØRSMÅL!

I mange år har jeg nå øvd på og si: «Hyggelig å se deg!» når jeg møter noen. Eller «Trivelig treffe deg!»
Den setningen stiller ingen krav om at jeg trenger å vite hvordan du har det. Du trenger ikke å ta en hvit løgn og si at «alt er i orden». Hyggelig å se deg!» Det gjør at de vi møter slapper av.  Og den sannheten som blir kommunisert, er at det var trivelig å treffe deg; uansett hvordan du «har det»!
Dette oppfattes udelt positivt av den du møter.  Så neste gang du treffer meg, håper jeg du sier:

«Hyggelig å se deg!»

Har du positive måter å hilse på? Del din hilsen med oss andre i kommentarfeltet under