Steinar Husby

Slipp skavankene fri!

Nå skal skavankene frem!

Vinteren er på hell. Takk for det! Desto eldre jeg blir, jo mer hater jeg den kalde årstiden. Spøker nærmest med at jeg har snø-allergi, og bør gå på Zyrtec når snøen og kulden er på det verste.

Vinteren, med sine mange lag av klær, gjør det enklere å skjule sine skavanker. Min utlagte sjarm kan lett gjemmes bort under flere lag av klesplagg. Til og med for mange kilo er enklere å skjule. I løpet av vintermånedene har man ikke tenkt så mye på at snart skal alt frem i lyset.

Våren er mer brutal på dette området. Når temperaturen stiger, stiger også lysten til litt færre klesplagg. Skavankene, enten det gjelder for mange kilo, eller en pose på magen, blir vanskeligere å skjule. Det sies at det er mye som kommer frem når snøen forsvinner. Trenger vi å skjule det?

Jakten på den fullkomne kroppen og det perfekte ytre har gått helt av skaftet!
Jeg var rundt 20 år ung da jeg måtte opereres for kronisk tykktarmbetennelse. Vekten var ned på 49 kilo og kroppen klarte ikke mer. Tykktarm og endetarm måtte fjernes.

JEG BLE FRISK!

Men det som skjedde for 40 år siden kan ikke skjules. Spesielt når våren kommer. Gleden over å bli frisk har vært så stor at jeg aldri har tenkt stort over at jeg har et fremmedlegeme, i form av en pose, som vises over buksekanten. Det er faktisk beviset på hva som gjorde at jeg har levd et rikt liv. Livet har gitt meg barn og barnebarn og en hel masse opplevelser. Sist jeg sjekket var 40 land krysset av på «bucket-listen»

For snart to år siden hadde jeg gleden av å besøke Mexico. Muligheten til å dra på en zipline-safari var spennende. Selene man henger i når man tar zipline, skapte litt uro; de kom til å bli strammet veldig tett ved posen på magen.
Ville de rive av posen? Kunne dette bli en skikkelig dritt opplevelse? Bokstavelig talt..

Det eneste var å prøve og se; og det var fantastisk moro!

Jeg har også opplevd at ting ikke har fungert og at et ekstra poseskift ble nødvendig. Og ny skjorte. Uansett var det en opplevelse.
I min livsfilosofi er det bedre å prøve noe nytt, og kanskje mislykkes, enn å sitte senere og tenke: «hva om jeg hadde prøvd?»

Ekstra kilo? Utlagt sjarm? Mangler en arm?

Slipp skavankene fri – DET ER VÅR!

Følg meg gjerne på min Facebook side – og trenger du en humørfylt foredragsholder; så er jeg her – klar til å brukes

Livet er mening

Steinar Husby Tips mening, stomi, Viktor Frankl

La det være sagt med en gang; Jeg tror ikke alt som skjer har en mening!
Når vonde ting skjer, så tror jeg verken Gud eller skjebnen har en finger med i spillet.
«Det er vel en mening med det», hører vi noen si. Langt derifra!

For noen dager siden kom Viktor Frankl sin bok Kjempende Livstro ut på nytt, nå med tittelen Livet er mening på Cappelen Damm forlag. På omslaget kan vi lese:
«Som ung og kunnskapsrik lege med en lovende karriere i medisin og psykiatri ble Viktor E. Frankl, sammen med sin familie, deportert av nazistene til Auschwitz. Der la han all sin psykiatriske kunnskap, kombinert med sin egen overlevelsesvilje inn i kampen for sine medfanger. Frankl lærte dem å finne mening i offertanken og ikke gi opp livsgløden. Denne erfaringen bygget han videre på i sitt psykiatriske arbeide etter krigen, da han utviklet sin egen terapimetode.

Frankls hovedsyn er motsatt av mye gjengs psykoanalyse: Det som først og fremst fører til nervøse lidelser, er innholdsløshet og meningsløshet – ikke belastninger i forholdet til andre mennesker. Livet er mening har blitt stående som et av de viktigste bidragene til vår forståelse av et meningsfullt liv.»

Tradisjonen har hevdet at, om man opplever f. eks. seksuelt misbruk eller fysisk eller psykisk vold, så vil man selv bli et produkt av dette. Det vil si at sjansen er stor for at man fører dette videre til andre. Man kan selv bli en som utøver fysisk og psykisk vold. Kort sagt; aksjon fører til reaksjon.
I fangeleirene oppdaget Frankl at man kan VELGE sin reaksjon når noe skjer. Han hevder at det mellom stimuli og reaksjon, så er det et rom der man kan VELGE sin respons. Det vil si at man ikke nødvendigvis må hate en fangevokter som torturerer, eller å søke hevn.

«Et menneskelig vesen er ikke en ting blant andre ting. Ting determiner hverandre, men mennesket er dypest sett selvdeterminerende. Hva det blir – innenfor grensene av anlegg og omgivelser – har det gjort seg til selv. I konsentrasjonsleiren, for eksempel, i dette levende laboratorium og på dette prøvefelt, gjorde vi våre iaktagelser og var vitner til hvordan noen av våre kamerater oppførte seg som svin, mens andre oppførte seg som helgener. Mennesket har begge muligheter inne i seg selv. Hvilket av dem skal bli virkelighet beror på avgjørelser.» (side 195, fra boken Livet er mening, Damms Forlag 2019)

Det kan kanskje høre brutalt ut at det er opp til oss hvordan vi velger å reagere på de omstendigheter som møter oss. Samtidig er det noe befriende med det. Vi kan velge vår respons; enten vi får en parkeringsbot, får utlagt tarm, mister et ben eller noen i nære relasjoner sårer oss.

Jeg har veldig sansen for Viktor Frankl sine tanker, og ser at bevisst og ubevisst er det dette som har gjort mitt liv «med utlagt sjarm» veldig meningsfylt. Jeg kommer ofte tilbake til disse tankene, både i mine foredrag, og sikkert også i fremtidige blogginnlegg.
Og jeg ser frem til å holde et foredrag i nærheten av deg, en gang.

«Har du problem!?»

Se min profil på Talerlisten

Har du PROBLEM!?

Spørsmålet er hentet fra den svenske Lottoreklamen om Åke. Han har vunnet, og det gir ham tydeligvis energi til å ikke bry seg om hva sjefen sier. Har intet ønske om å oppfordre deg til spill, men kanskje vi noen ganger burde gjøre mer narr av våre «problem»? Kanskje ville de bli mindre vanskelige om vi så de på en alternativ måte? Og kanskje bruke andre ord? Hva om vi ble mer bevisst på at valg av ord kan endre vårt liv?

Pose på magen er også et problem, men det er bedre at det er en utfordring. Selv om det har vært mange operasjoner, komplikasjoner og mye smerte. Det er den løsningen som også gjorde at jeg ble frisk fra min kroniske sykdom.

Vi hører det sies at: «Vi har vel alle våre problemer», og det kan nok stemme. Jeg tror det hadde vært mer håpefullt om vi byttet det ut med: «Vi har vel alle våre UTFORDRINGER». Så la oss reflektere litt rundt ordet «problem».
Selve ordet «problem», defineres slik av Det Norske Akademis Ordbok:
Problem, substantiv
BØYNING et; problemet, problemer, UTTALE [proble:´m]

ETYMOLOGI

via fransk problème eller tysk Problem, fra gresk problema ‘noe som er fremkastet, fremsatt (til drøftelse, til løsning, som oppgave)’, til proballein ‘kaste ut, frem’

BETYDNING OG BRUK
spørsmål som venter på sin løsning
; (viktig) spørsmål (f.eks. av vitenskapelig eller praktisk art) som vanskelig kan finne noen sikker løsning

EKSEMPLER
løse et problem
støte på et problem
ha, få problemer
dette skaper bare nye problemer
store, alvorlige problemer
personlige, sosiale, økonomiske, praktiske problemer

Ord har energi. Ord har kraft til å såre andre, men også til og trøste og helbrede. Ord gjør forskjell. Ord gir ros eller ris. Det vi sier skaper vår virkelighet. Både det vi sier høyt via vår munn, og selvpraten som foregår stille inni oss hele tiden, er med og definerer oss.

Kong Salomo sa: «For slik han tenker i sitt indre, slik er han»
Ordene våre definerer hvordan vi ser på verden, og dermed hvordan livet vårt blir. Det gjelder både hva vi sier, men også det vi TENKER.
(Se også «Hvordan har du det? Ikke spør..»)

Jakob fikk inn et brev i Bibelen.
Der skriver han blant annet om tungens betydning:
«Den som ikke snubler i tale, er en fullkommen mann, i stand til å holde hele legemet i tømme. Når vi legger bissel i munnen på hestene, for at de skal lystre oss, så styrer vi også hele kroppen deres. Se, også skipene, som er så store og drives av sterke vinder, de styres av et ganske lite ror dit hvor styrmannen vil. Slik er det også med tungen. Den er et lite lem, men taler likevel store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brann!»

Jakob sammenligner tungen med et lite ror, som styrer en stor båt. Så om vi styrer det vi sier og tenker, så har vi kontroll på våre egne liv. I og med at vi ikke kan styre omstendighetene våre, så er det oss selv vi kan gjøre noe med. Hvis vi tror DET, blir det enda viktigere hvilke ord vi velger å bruke!

Ordet `pro-blem` kommer altså fra gresk, og betyr «før løsning». Vi bruker ordet om situasjoner som er vanskelige. Ordet, i sin egentlige opprinnelse, har en positiv betydning. Det bærer i seg en mulig løsning. Min oppfatning er at ordet i dag nærmest betyr at det et finnes ingen løsning. Et problem er på en måte uløselig; man kan bare gi opp.

I flere år har jeg øvd meg på og si: «utfordring», der jeg før brukte ordet «problem». I mine ører er UTFORDRING et mer positivt ord. Min opplevelse er at jeg da gir hjernen mulighet til å jobbe med forskjellige løsninger.
I stedet for å gi opp, gir jeg meg selv, og min underbevissthet, mulighet til å se på mulige alternativ

Du har helt sikkert problemer. Og det vil vi alltid ha. Prøv å skifte ut ordet PROBLEM med UTFORDRING i noen dager. Hvem vet?
Kanskje det blir litt forandring. Det skader ikke å forsøke:-)
Ta utfordringen; si at dine problemer er UTFORDRINGER de kommende dagene!

Og jeg er alltid klar til å fortelle min historie; om mine UTFORDRINGER, og hvordan jeg har tatt tak i de. Se videoen under, og ta kontakt med meg når du skal ha en humørfylt foredragsholder om livsmestring

«Hvordan har du det?» Ikke spør…

Jeg veide 49 kilo da jeg måtte fjerne tykktarmen.

\»Hvordan har du det?\» eller

\»Hvordan går det?\»

Du kjenner spørsmålet i magen. Du vet at personen du møtte nå er positiv og ønsker alt godt for deg med hilsningen. Men livet er ikke særlig bra for tiden. Du har det ikke så bra. Så du tenker ubevisst: \»Skal jeg fortelle at jeg ikke har det bra?\» og; \»om jeg forteller hvordan jeg virkelig har det, kommer det til å ta tid\» \»Ikke sikkert at de vil høre sannheten, og det er ikke sikkert at jeg har lyst til å fortelle alt til denne personen\»

Så du velger å ta en rask løgn: \»Takk bare bra! Enn du?\»

Det hadde vært mange tøffe år med sykdom. Endetarmen ble tatt i et eget inngrep senere. Rompa ble også sydd igjen, og det ble pose på magen. Jeg hadde det ikke bra, men jeg hadde blitt fri fra 20 daglige toalettbesøk, og visste at jeg nå kunne spise det jeg hadde lyst på.
Jeg var frisk!

Men likevel var det vanskelig å svare skikkelig på våre innøvde hilsemåter. Enten kom det til å ta for lang tid, eller så var ikke de som hilste, eller spurte, egentlig interessert i å høre. Kanskje det hadde vært bedre om vi bare sa \»hei\»?

I tiden etter at jeg gikk gjennom en skilsmisse var jeg i tilnærmet sjokk. Livet jeg kjente hadde rast fullstendig sammen. Mye av det jeg trodde om livet og mennesker ble satt på en tøff prøve. Når jeg traff venner og kjente, så forstod jeg at de visste at livet ikke var på topp, men hva skulle de gjøre? De fleste bryr seg positivt, men vet ikke helt hvordan de skal håndtere dette. Jeg ble oppmerksom på at \»hvordan har du det?\» – spørsmålet ikke var til særlig hjelp for å få en god samtale. \»Hvordan går det med deg?\» var ikke noe bedre. Mange ganger ville jeg ikke ha noen samtale. Jeg ville bare bli møtt på en god måte. Kan vi finne bedre måter å hilse på hverandre på?

Du har antagelig kjent på det samme. Du har mistet noen du var glad i. Eller økonomien har gått i veggen. Kanskje er ikke formen god og du er redd for at noe er galt i kroppen? Du har kanskje vært hos legen og fått en diagnose?

Det er blitt sagt at mennesker er som en heis. Når du trykker på knappene i heisen, går det oppover eller nedover. Noen mennesker får de\»ned\» uansett, mens andre har den begavelsen at de får deg \»opp\». Hva er det som gjør forskjellen på \»opp- eller ned\»-menneskene? Kan vi trene oss til å bli bedre i å hilse på andre? Og bli de menneskene som får andre \»opp\» når de henvnder seg til oss?

Ord er energi. Ord gir energi – men ordene kan også dra energi ut av oss. Jeg har en eldre bil og noen ganger har jeg vært nødt til å få hjelp av noen med startkabler for å få bilen i gang. Fremgangsmåten er enkel; Bilen som har nok strøm kobles til bilen med for lite strøm. Motoren startes, og etter en liten stund har bilen, som ikke startet med egen hjelp, fått nok strøm til å få motoren i gang. Sørg for å ha nok overskudd, så du kan gi til andre. Valg av ord er vesentlig for å få deg selv og andre til å føle seg bedre.

$\"\"$

Det er mange forskjellige måter å møte mennesker på. De vante måtene vi hilser på er innlært siden vi lærte å snakke.

Vi tenker ikke over det. Vi vet ikke hva mennesker sliter med på innsiden. Og noen handicap, som min \»utlagte sjarm\», vises ikke utenpå. (Et eksempel på dette er Dovalg Dilemma- historien på bloggen.)

De innøvde hilse-frasene kan være:

«Alt bra?», «Hvordan går det?» og «Hvordan har du det?»

Vi møter alle livets svingdør. Noen ganger får vi den i fleisen; flere ganger. Da kan vi ha en «nær døren»-opplevelse. Det er ikke dødelig, men det føles ikke godt! Omstendighetene slår deg rett i ansiktet. Hvis vi skal fortsette og stille spørsmål når vi møtes, så kanskje vi bør spørre: «Hvordan TAR du det?» Det spørsmålet forutsetter at jeg forstår at livet ikke alltid er smil og glede. Jeg innser du har litt å stri med, og at du kan bruke noen setninger på å fortelle meg hvordan du takler livets ulike innspill.

Når jeg møter folk med: «Hvordan TAR du det?» kan folk bli litt forfjamset, for det er ikke normen. Samtidig får jeg et smil og de kan ikke svare: «Takk bare bra!». De må fortelle litt mer. Og selve spørsmålet sier også litt om at jeg er villig til å lytte lenger enn et svar med en setning

Jeg tror den beste måten å hilse på folk er UTEN SPØRSMÅL!

I mange år har jeg nå øvd på og si: «Hyggelig å se deg!» når jeg møter noen. Eller «Trivelig treffe deg!»
Den setningen stiller ingen krav om at jeg trenger å vite hvordan du har det. Du trenger ikke å ta en hvit løgn og si at «alt er i orden». Hyggelig å se deg!» Det gjør at de vi møter slapper av. Og den sannheten som blir kommunisert, er at det var trivelig å treffe deg; uansett hvordan du «har det»!
Dette oppfattes udelt positivt av den du møter. Så neste gang du treffer meg, håper jeg du sier:

«Hyggelig å se deg!»

Har du positive måter å hilse på? Del din hilsen med oss andre i kommentarfeltet under

Ble jeg reddet av LARSEN?

Ble jeg reddet av LARSEN?

$\"\"$ På midten av 1980-tallet var det populært å reise på chartertur til Romania, direkte fra Trondheim. Dette ble veldig populært i Trøndelag. Jeg hadde nå hatt pose på magen i noen år og så frem til en morsom tur i solen, med utlagt sjarm.

I Romania var fortsatt Nicolae Ceausescu diktator, og festglade trøndere ble litt sjokkert da de kom frem og oppdaget at nattklubbene stengte klokken 20.00(!) på kvelden. Dette fordi den gamle diktator, som hadde sommerhus i nærheten av hotellene, ikke skulle bli forstyrret om av bråk fra festlokalene.

Mine besteforeldre hadde aldri vært ute og reist, så de ville også være med på tur. Billig var det også. Vårt reisefølge bestod derfor av min kone og min yngste sønn, og min farfar og farmor.

Det var tax-free på Værnes. Så jeg gjorde noe jeg aldri hadde gjort før. Jeg kjøpte en flaske LARSEN konjakk. Tenkte det kunne være hyggelig å ha med på tur. Jeg hadde knapt smakt alkohol før jeg var godt over tjue år.

Da vi skulle gå om bord i flyet på Værnes, ante vi litt uråd. Det var russiske Aeroflot som var flyselskap for turen. Flyet var et gammelt Tupolev fly, og hadde tydeligvis vært på ganske mange turer, før det nå skulle bringe oss til Constanza, ved Svartehavet. De originale trappene opp til flyet, som ble brukt på flyplassen, var for korte. Så det var fortsatt en meter opp til inngangen på flyet når vi stod på øverste trappetrinn. Vi måtte nesten løfte farmor og farfar opp og inn. Vi fikk også beskjed om at passasjerene måtte gå om bord i forreste del av flyet først. Gikk de som skulle sitte i bakre del inn først, ville bakenden av flyet tippe ned på grunn av vektfordelingen.

Velbrukt fly

Vi kom oss om bord og fikk satt oss. Setene var godt brukt. Gjennom den tynne skummadrassputen med utslitt trekk, kjente vi godt metallrammen som var underst i setet. Ingen av flyvertinnene snakket et ord engelsk. Heldigvis syntes farmor og farfar at alt var ok. De hadde ikke vært på flytur før, og tenkte nok at alt var helt normalt.

Uten noe forståelig informasjon fra betjeningen om bord, landet vi trygt i Romania.

Jeg må innrømme av at ankomsten var ganske uvanlig for trauste trøndere. Nederst ved flytrappen, og helt inn til ankomsthallen stod det en rekke soldater med maskingevær(!) Ikke akkurat det vi var vant til, men vi kom oss på bussen. som skulle kjøre oss i et par timer til hotellet.

Det var sent på kveld så jeg duppet litt av på bussen. Søvnig registrerte jeg en gate full av det jeg trodde var Renault 12. $\"\"$ Jeg var sikker på at vi kjørte gjennom en bilfabrikk, for det var bare en type bilmodell over alt? Nå viste det eg at denne biltypen var den eneste som fantes. Bortsett fra noen Mercedes, som ble kjørt av de fremste i landet. I dette kommunistlandet, som i de fleste andre, skal alle være like. MEN; det er alltid noen som er «likere» enn andre…

Innsjekkingen på hotellet gikk greit. Vårt rom lå i 6. etasje. Hotellet var ganske nytt, men vi fikk litt sjokk da vi så på kvaliteten på flisarbeidet på badet. $\"\"$ Det så ut som flisene var klasket på veggen i full fart. Noe de sannsynligvis var. Rekkverket på balkongen var spesielt. Det var kun et stålrør i bue. Dette «rekkverket» var plassert i ca en meters høyde. Om vår sønn på 3 år gikk ut på balkongen, kunne han spasere rett ut i løse luften!

Hver morgen og kveld tok jeg et lite glass av min venn LARSEN.

Hard valuta

Maten på hotellet var ok. Vi hadde fått beskjed om at alle ønsket å veksle til hard valuta, dvs. Norske kroner og dollar. Så vi hadde med oss en del 100-lapper. Disse kunne vi også bruke i det de kalte Dollar-Shop. Her var det mulig og kjøpe Coca Cola og Schweppes; noe som ikke fantes i ordinære butikker. $\"\"$

Når sant skal sies fantes det ikke mye attraktivt å kjøpe i butikkene. All emballasje var grå, og man kunne ikke se utenpå hva produktet var. Alt var skrevet på rumensk og så likedan ut. Det var en merkelig opplevelse å være på skobutikk. Alle skoene stod i esker bak en disk. Ville man prøve sko, måtte man peke opp på hyllen. Deretter kom en ekspeditør med paret du hadde sett på. Ikke mye selvbetjening der nei!

Vi koste oss alle på stranda, men etter et par dager fikk jeg sterke magesmerter. Etter at jeg fikk ileostomi (utlagt tynntarm) hadde jeg hatt slike symptomer noen ganger hjemme i Norge også. Sykehusopphold i Romania var ikke noe som fristet, så jeg tenkte at dette få gå over av seg selv. Symptomene ble bare verre, så vi brukte litt hard valuta for å kjøpe litt Coca Cola, så jeg hadde noen kjent smaker og forholde meg til. Høyre side, ved der stomien går ut fra magen, ble hardere og hardere. Jeg skjønte ikke hva dette kunne være. $\"\"$

Farmor og farfar var veldig fornøyd med turen, og vi satte nesen hjemover etter en uke. Magesmertene ble døyvet med litt ekstra LARSEN. Vel hjemme kom jeg meg på sykehuset, og ble lagt inn umiddelbart for operasjon. Det viste seg at det hadde blitt en sprekk i tarmen innenfor stomien. Det harde jeg hadde kjent på høyresiden av magen var en 1,2 kg stor verkebyll! Den hadde kapslet seg inn bukhulen. Hadde den sprukket, ville jeg dødd momentant.

Etter operasjonen fortalte jeg legene at jeg hadde tatt et par gode glass med LARSEN de dagene jeg var i Romania. De sa: «Vi skal ikke si for sikkert om det hjalp mot bakteriene, men det gjorde det i alle fall ikke noe verre…»

Så; SKÅL! for LARSEN til medisinsk bruk!

Jeg hadde gleden av å besøke Romania igjen i fjor sommer. Anbefales varmt. Landet er ikke å kjenne igjen siden min familie var charterturister tilbake på 80-tallet. Ta deg en tur!:-)

Takk for at du leser bloggen min. Del gjerne via sosiale media. Ønsker du meg som foredragsholder Med Utlagt Sjarm; ta kontakt.

Se mer på Talerlisten

Ligner du passbildet ditt?

Steinar Husby SjarmBlogg, Turist norilco, stomi, utlagt tarm

«Desto mer du ligner på passbildet ditt;
desto mer trenger du ferie!»

$\"\"$

Om dette utsagnet medfører riktighet, så har jeg et helt elendig passbilde!
I snart 40 år har jeg hatt pose på magen. De siste 6 årene har jeg vært på over 50(!) lange og korte utenlandsreiser.

Det å leve med stomi, eller andre synlige eller usynlige endringer på kroppen, gjør at noen kan isolere seg. Man opplever seg selv som annerledes, og kan som ytterste konsekvens velge å isolere seg. Det å ta en utenlandsreise blir en uoverkommelig barriere. Min mening er at vi velger selv hvordan slike «handicap» skal definere oss.
Så ryk og reis! Ut og opplev verden!

Det har vært noen glipp med stomiutstyr og utfordrende toalettløsninger, men hva gjør vel det? Etterpå blir disse hendelsene til litt vittige historier om det å leve. Også i land der toalett fasilitetene kan være utfordrende, er det noen ganger en fordel å kunne gjøre sitt fornødne; STÅENDE:-)

(Les mine tidliger blogginnlegg om Drit i sikkerhetskontrollen og Thailandske dobesøk.)

$\"\"$

Forrige helg reiste jeg til Firenze for tredje gang.
Sammen med 2300 andre reiseglade i verdens ledende reiseklubb, hadde jeg en fabelaktig helg. Firenze er en utrolig vakker by.
De trange gatene som leder deg til Duomo`en i sentrum fulle av biler og mennesker. Jeg misunner ikke de som skal transportere varer og tjenester i sentrum. Det fortelles at gatene ble laget så smale fordi det gjorde det vanskelig å slåss med lange spyd.

Ingen slåssing, men mye spising.

Man må vite å ta for seg av den gode italienske maten når man har sjansen. Litt merkelig var det, at lasagne, som vi betrakter som erke-italiensk, nesten ikke var å finne på menyen på de restaurantene mine venner og jeg besøkte. Det var derimot ikke noe problem å finne gode alternativer. Som denne steken. $\"\"$

Klar for party?

Søndag kveld var det party med nærmere 1000 mennesker på nattklubben Tenax. Da jeg var i tenårene var det fristende å snike seg hjemmefra for å delta på fest. Nå er jeg i den alderen at jeg sniker meg fra fest for å komme meg hjem. Tidene forandres seg.

Etter at Uber forsvant fra denne byen, er det nærmest umulig å skaffe taxi i helgene. Så etter å ha fortært kjøttmåltidet, oppdaget jeg at jeg hadde fått en sjarm-lekkasje. Det vil si at mitt stomisystem var sprunget lekk. Shit happens! Da drosjen var praiet, så måtte undertegnede foreta verdens raskeste skifte på stomien. Det gikk på 5 minutter, så taxien ventet fortsatt da jeg kom ut. Tre timer i høylydt musikk var nok for meg.
Vet ikke en gang om jeg føler meg ung når decibelnivået går inn på Richters skala.

Så min tredje tur til Firenze, ble den første jeg hadde utfordringer med «sjarmen».
En av tre er ikke dårlig, når man er på tur.

Arrividerci Firenze; men jeg kommer nok tilbake!

Takk for at du leser bloggen min. Del gjerne ved å bruke knappene under her;
Og er du på jakt etter en foredragsholder Med Utlagt Sjarm? Så er jeg klar jeg!

Steinar Husby SjarmBlogg handicap toalett, rullestol

Dovalg Dilemma!?

Tør du å bruke handicap-toalettet?

Selv om du ikke sitter i rullestol? Tror de fleste vil si ja; men du har kanskje følt deg litt beklemt?
Kanskje kikker du deg litt ekstra rundt før du smetter inn i avlukket?
Allerede i 2010 hadde Aftenposten en artikkel om dette.

Konklusjonen var «.. alle kan gå med hevet hode på handikapdo.
Det er nemlig lov for alle. Ja, Handikapforbundet oppfordrer faktisk til det.»

For å sjekke holdningen til mine facebook venner til dette dilemmaet, stilte jeg følgende spørsmål:

$\"\"$ «Har du brukt handicap-toalett? Selv om du ikke sitter i rullestol? Er det greit?»

Nå kan jeg ikke kalle dette for en spørreundersøkelse,
men det var morsomt å se at mange hadde tanker om dette. Her er noen av svarene:

\»..Jupp, i nødens stund, når ikke noe annet er ledig..\»
-LEO
\»..Ingen forbud for å bruke det selv om man ikke sitter i rullestol..\»
-ECK
\»..Bruker det ofte😊..\»
-LS
\»..Om d ikke er noen handicapede som trenger doen, så er d vel innafor og bruke d istede for og stå i kø på de \»regular\» doene?..\»
-MO
\»..Bruker det ved behov.. Føler heller ikke at det er feil😊..\»
-HSN
\»..Å jada :)..\»
HS
\»..Man må da ikke sitte i rullestol for å bruke det. Etter at jeg brakk armen og beinet bruker jeg det,
i allefall når jeg må med ei trapp for å gå på ett vanlig..\»
-LK
\»..Ikke alle handikap er like synlige som en rullestol – så ja, definitivt!..\»
-RW
\»..Skiltet ♿ er bare et opplysningsskilt om at toalettet er tilpasset rullestolbrukere.
Fritt frem for å bruke for andre også. Så ja, jeg bruker det..\»
-HE
\»..Må man så må man…\»
-LS
\»..Det er helt greit synes jeg, bedre plass for meg som misliker små rom
+ ikke flere \»båser\» som også er ubehagelig 🤔..\»
-RSM
\»..Jeg har handicap (i golf), da kan vel jeg bruke handicap toalett?..\»
-TØ

Dette overrasket meg litt.
Langt de fleste av mine Facebook-venner er tydeligvis mer frimodige til dette enn meg.

Så frimodig har ikke jeg vært når jeg beveger meg inn på toalettene merket med rullestol.
Jeg innrømmer gladelig at jeg mange ganger har følt meg litt ubekvem,
som mannen i denne 40 sekunders filmsnutten på YouTube:

Dobesøk på Island
De siste årene har jeg hatt gleden av å reise mye. En av mine favorittdestinasjoner er Island.
Nå er jeg en innbitt anti-vinter mann, så hvorfor Island har blitt en av favorittene, er nok på tross av været…
Det tar ikke lenger enn to og en halv time å fly til Island fra Norge. Dette er godt innenfor akseptert reisetid.
Jeg elsker Asia også, men det tar 10-12 timer.
(du kan lese om en av de første turene mine til Thailand og hvordan jeg lærte ordet toalett på thai her)

Forrige gang jeg var på sagaøya, så jeg frem til å komme ut av flyet. Det var på tide med et dobesøk.
På utenlandsankomsten på Keflavik flyplass, ved Reykjavik, er det første toalettet man kommer til et handicap toalett. Å tømme posen kan jeg også gjøre på vanlige toaletter, men det er godt å ha litt ekstra plass.
Med ryggsekken jeg hadde med som håndbagasje, åpnet jeg døren og gikk inn.

Brukte ikke lang tid. Tok sekken på ryggen og gikk ut. Fikk nesten ikke opp døren. Utenfor stengte en stor amerikansk dame i rullestol, veien.
Hun betraktet meg, ovenfra og ned, trakk pusten dypt og sa: «You are not handicapped!!»

Jeg tittet ned på henne, dro opp skjorta og viste posen, og svarte tilbake:
«Do you want to join me in the toilet to take a better look?»
Hun bare fnyste, og rullet inn for å gjøre sine ærend…

La oss håpe at hun ikke kommer til å si det samme neste gang hun venter utenfor toalettet
og noen kommer gående ut.

Så hvordan skal vi oppsummere Dovalg Dilemmaet?

Heidi Anita Rahm er rullestolbruker med stomi.
Hun har en egen blogg som du finner her (http://m.hjulbentfrue.blogg.no/).

Bruk fornuft
Heidi Anita`s innlegg på min Facebook-undersøkelse kan være en rettesnor,
når vi snakker om våre Dovalg Dilemma:

« Jeg bruker selv rullestol, kan ikke gå i det hele tatt.
Er så mange ganger jeg må vente på den handicap-doen.
Stikker inn og ser om jeg kommer inn i en sv båsene på damedoen,
men det er for trangt i døråpningen.
I verste fall når jeg doen og setter meg over og sitter med døren åpen. Fordi jeg måtte!
Er slik med nevrologisk skade, må man på do så må man. Venter man for lenge så er det for sent!
Da blir det klesskift. Derfor setter jeg veldig pris på at de som bare vil sitte lenge «og bæsje i fred» helst bruker en av disse trange båsene. Er det ledig på «vanlige» doer så bruk helst disse.
Men er det opptatt så bruk det ledige handicap toalettet, det kan avlaste de andre doene.
Jeg har alltid vært klar over at andre kan ha behov for et litt større toalett
pga usynlige tilstander som f.eks stomi.
Tenk deg å måtte skifte stomipose i en liten bås uten hverken armslag og plass til å sette fra seg utstyr!
Så hjulbente som trenger plass, stomister og andre med spesielle behov – de må ihvertfall slippe å stå i kø på et handicap toalett. Bruk fornuft folkens, er det eneste jeg vil oppfordre til:)»

Takk for at du leste innlegget! Del gjerne med hjelp av knappene under. Trenger du en taler til neste bedriftsseminar eller inspirasjonskveld, der det handler om livsmestring, med en stor porsjon humor?
Kan være at det er akkurat meg du trenger:-)

Stikkpille

Steinar Husby SjarmBlogg

Legeattesten

I min legeattest fra Dr. Bjerkeset fra 1982 står følgende: «Det bekreftes herved at overnevnte – Steinar Husby -er operert for ulcerøs kolitt med proctocolectomi og anleggelse av permanent ileostoma…»

På godt norsk betyr det at «Steinar Husby er operert for kronisk tykktarmsbetennelse; og at rompa er sydd igjen, og han bæsjer nå i en pose på magen» Dramatiske greier egentlig, men det gjorde at jeg ble frisk og lever godt.

Men med denne behandlingen kan det også tilkomme komplikasjoner etterpå. Det har hendt flere ganger.

$\"\"$

Tarmslyng er oppskrytt
Gjennomsnittlig har jeg hatt tarmslyng hvert andre år. Tarmslyng er ikke godt. Veldig smertefullt!, er en bedre beskrivelse. Det kjennes som en hest sparker deg i magen med varierende mellomrom

Når smertene har herjet i noen timer, blir all muskulatur anspent og stiv. De fleste gangene har systemet kommet i gang igjen med morfin.

Vi har stadig sykepleiere på opplæring i norske sykehus. Og godt er det!
De har selvfølgelig fått beskjed om at morfin skal man ikke gi, sånn helt uten videre. Forståelig. Så jeg ligger på ryggen i sykehussengen og smertene raser i kroppen. Jeg har dratt i alarmsnora, og inn kommer en ung, kvinnelig sykepleierstudent og ser spørrende på meg.

«Jeg må få noe smertestillende!» nærmest roper jeg med gråtkvalt stemme.

«Da skal jeg hente en stikkpille» sier hun

Jeg ser vantro på studeneten og hører meg selv si: «Klarer du det skal du få 50 kroner!!»

Jeg fikk en god dose morfin – i sprøyteform – da det gikk opp for studenten at her snakker vi permanent proctocolectomi! Smertene forsvant og tarmslyngen løsnet omsider.

Smertestillende i stikkpilleform vil vært et voldelig overgrep mot pasienten😉