Menu

SjarmBlogg

20181119_181706

Ligner du passbildet ditt?

, , ,

«Desto mer du ligner på passbildet ditt;
desto mer trenger du ferie!»

\"\"

Om dette utsagnet medfører riktighet, så har jeg et helt elendig passbilde!
I snart 40 år har jeg hatt pose på magen. De siste 6 årene har jeg vært på over 50(!) lange og korte utenlandsreiser.

Det å leve med stomi, eller andre synlige eller usynlige endringer på kroppen, gjør at noen kan isolere seg. Man opplever seg selv som annerledes, og kan som ytterste konsekvens velge å isolere seg. Det å ta en utenlandsreise blir en uoverkommelig barriere. Min mening er at vi velger selv hvordan slike «handicap» skal definere oss.
Så ryk og reis! Ut og opplev verden!

Det har vært noen glipp med stomiutstyr og utfordrende toalettløsninger, men hva gjør vel det? Etterpå blir disse hendelsene til litt vittige historier om det å leve. Også i land der toalett fasilitetene kan være utfordrende, er det noen ganger en fordel å kunne gjøre sitt fornødne; STÅENDE:-)

(Les mine tidliger blogginnlegg om Drit i sikkerhetskontrollen og Thailandske dobesøk.)

\"\"

Forrige helg reiste jeg til Firenze for tredje gang.
Sammen med 2300 andre reiseglade i verdens ledende reiseklubb, hadde jeg en fabelaktig helg. Firenze er en utrolig vakker by.
De trange gatene som leder deg til Duomo`en i sentrum fulle av biler og mennesker. Jeg misunner ikke de som skal transportere varer og tjenester i sentrum. Det fortelles at gatene ble laget så smale fordi det gjorde det vanskelig å slåss med lange spyd.

Ingen slåssing, men mye spising.

Man må vite å ta for seg av den gode italienske maten når man har sjansen. Litt merkelig var det, at lasagne, som vi betrakter som erke-italiensk, nesten ikke var å finne på menyen på de restaurantene mine venner og jeg besøkte. Det var derimot ikke noe problem å finne gode alternativer. Som denne steken.\"\"

Klar for party?

Søndag kveld var det party med nærmere 1000 mennesker på nattklubben Tenax. Da jeg var i tenårene var det fristende å snike seg hjemmefra for å delta på fest. Nå er jeg i den alderen at jeg sniker meg fra fest for å komme meg hjem. Tidene forandres seg.

Etter at Uber forsvant fra denne byen, er det nærmest umulig å skaffe taxi i helgene. Så etter å ha fortært kjøttmåltidet, oppdaget jeg at jeg hadde fått en sjarm-lekkasje. Det vil si at mitt stomisystem var sprunget lekk. Shit happens! Da drosjen var praiet, så måtte undertegnede foreta verdens raskeste skifte på stomien. Det gikk på 5 minutter, så taxien ventet fortsatt da jeg kom ut. Tre timer i høylydt musikk var nok for meg.
Vet ikke en gang om jeg føler meg ung når decibelnivået går inn på Richters skala.

Så min tredje tur til Firenze, ble den første jeg hadde utfordringer med «sjarmen».
En av tre er ikke dårlig, når man er på tur.

Arrividerci Firenze; men jeg kommer nok tilbake!

 

Takk for at du leser bloggen min. Del gjerne ved å bruke knappene under her;
Og er du på jakt etter en foredragsholder Med Utlagt Sjarm? Så er jeg klar jeg!

iceland fire and ice

Dovalg Dilemma!?

,

Tør du å bruke handicap-toalettet?

Selv om du ikke sitter i rullestol? Tror de fleste vil si ja; men du har kanskje følt deg litt beklemt?
Kanskje kikker du deg litt ekstra rundt før du smetter inn i avlukket?
Allerede i 2010 hadde Aftenposten en artikkel om dette.

Konklusjonen var «.. alle kan gå med hevet hode på handikapdo.
Det er nemlig lov for alle. Ja, Handikapforbundet oppfordrer faktisk til det.»

For å sjekke holdningen til mine facebook venner til dette dilemmaet, stilte jeg følgende spørsmål:

\"\"«Har du brukt handicap-toalett? Selv om du ikke sitter i rullestol? Er det greit?»

Nå kan jeg ikke kalle dette for en spørreundersøkelse,
men det var morsomt å se at mange hadde tanker om dette. Her er noen av svarene:

\»..Jupp, i nødens stund, når ikke noe annet er ledig..\»
-LEO

\»..Ingen forbud for å bruke det selv om man ikke sitter i rullestol..\»
-ECK

\»..Bruker det ofte😊..\»
-LS

\»..Om d ikke er noen handicapede som trenger doen, så er d vel innafor og bruke d istede for og stå i kø på de \»regular\» doene?..\»
-MO

\»..Bruker det ved behov.. Føler heller ikke at det er feil😊..\»
-HSN

\»..Å jada :)..\»
HS

\»..Man må da ikke sitte i rullestol for å bruke det. Etter at jeg brakk armen og beinet bruker jeg det,
i allefall når jeg må med ei trapp for å gå på ett vanlig..\»
-LK

\»..Ikke alle handikap er like synlige som en rullestol – så ja, definitivt!..\»
-RW

\»..Skiltet ♿ er bare et opplysningsskilt om at toalettet er tilpasset rullestolbrukere.
Fritt frem for å bruke for andre også. Så ja, jeg bruker det..\»
-HE

\»..Må man så må man…\»
-LS

\»..Det er helt greit synes jeg, bedre plass for meg som misliker små rom
+ ikke flere \»båser\» som også er ubehagelig 🤔..\»
-RSM

\»..Jeg har handicap (i golf), da kan vel jeg bruke handicap toalett?..\»
-TØ

Dette overrasket meg litt.
Langt de fleste av mine Facebook-venner er tydeligvis mer frimodige til dette enn meg.

Så frimodig har ikke jeg vært når jeg beveger meg inn på toalettene merket med rullestol.
Jeg innrømmer gladelig at jeg mange ganger har følt meg litt ubekvem,
som mannen i denne 40 sekunders filmsnutten på YouTube:

Dobesøk på Island
De siste årene har jeg hatt gleden av å reise mye. En av mine favorittdestinasjoner er Island.
Nå er jeg en innbitt anti-vinter mann, så hvorfor Island har blitt en av favorittene, er nok på tross av været…
Det tar ikke lenger enn to og en halv time å fly til Island fra Norge. Dette er godt innenfor akseptert reisetid.
Jeg elsker Asia også, men det tar 10-12 timer.
(du kan lese om en av de første turene mine til Thailand og hvordan jeg lærte ordet toalett på thai her)

Forrige gang jeg var på sagaøya, så jeg frem til å komme ut av flyet.  Det var på tide med et dobesøk.
På utenlandsankomsten på Keflavik flyplass, ved Reykjavik, er det første toalettet man kommer til et handicap toalett. Å tømme posen kan jeg også gjøre på vanlige toaletter, men det er godt å ha litt ekstra plass.
Med ryggsekken jeg hadde med som håndbagasje, åpnet jeg døren og gikk inn.

Brukte ikke lang tid. Tok sekken på ryggen og gikk ut. Fikk nesten ikke opp døren. Utenfor stengte en stor amerikansk dame i rullestol, veien.
Hun betraktet meg, ovenfra og ned, trakk pusten dypt og sa: «You are not handicapped!!»

Jeg tittet ned på henne, dro opp skjorta og viste posen, og svarte tilbake:
«Do you want to join me in the toilet to take a better look?»
Hun bare fnyste, og rullet inn for å gjøre sine ærend…

La oss håpe at hun ikke kommer til å si det samme neste gang hun venter utenfor toalettet
og noen kommer gående ut.

Så hvordan skal vi oppsummere Dovalg Dilemmaet?

Heidi Anita Rahm er rullestolbruker med stomi.
Hun har en egen blogg som du finner her (http://m.hjulbentfrue.blogg.no/).

Bruk fornuft
Heidi Anita`s innlegg på min Facebook-undersøkelse kan være en rettesnor,
når vi snakker om våre Dovalg Dilemma:

«  Jeg bruker selv rullestol, kan ikke gå i det hele tatt.
Er så mange ganger jeg må vente på den handicap-doen.
Stikker inn og ser om jeg kommer inn i en sv båsene på damedoen,
men det er for trangt i døråpningen.
I verste fall når jeg doen og setter meg over og sitter med døren åpen. Fordi jeg måtte!
Er slik med nevrologisk skade, må man på do så må man. Venter man for lenge så er det for sent!
Da blir det klesskift. Derfor setter jeg veldig pris på at de som bare vil sitte lenge «og bæsje i fred» helst bruker en av disse trange båsene. Er det ledig på «vanlige» doer så bruk helst disse.
Men er det opptatt så bruk det ledige handicap toalettet, det kan avlaste de andre doene.
Jeg har alltid vært klar over at andre kan ha behov for et litt større toalett
pga usynlige tilstander som f.eks stomi.
Tenk deg å måtte skifte stomipose i en liten bås uten hverken armslag og plass til å sette fra seg utstyr!
Så hjulbente som trenger plass, stomister og andre med spesielle behov – de må ihvertfall slippe å stå i kø på et handicap toalett. Bruk fornuft folkens, er det eneste jeg vil oppfordre til:)»

Takk for at du leste innlegget! Del gjerne med hjelp av knappene under. Trenger du en taler til neste bedriftsseminar eller inspirasjonskveld, der det handler om livsmestring, med en stor porsjon humor?
Kan være at det er akkurat meg du trenger:-)

stikkpille tverrformat

Stikkpille

Legeattesten

I min legeattest fra Dr. Bjerkeset fra 1982 står følgende: «Det bekreftes herved at overnevnte – Steinar Husby -er operert for ulcerøs kolitt med proctocolectomi og anleggelse av permanent ileostoma…»

På godt norsk betyr det at «Steinar Husby er operert for kronisk tykktarmsbetennelse; og at rompa er sydd igjen, og han bæsjer nå i en pose på magen» Dramatiske greier egentlig, men det gjorde at jeg ble frisk og lever godt.

Men med denne behandlingen kan det også tilkomme komplikasjoner etterpå. Det har hendt flere ganger.

\"\"

Tarmslyng er oppskrytt
Gjennomsnittlig har jeg hatt tarmslyng hvert andre år. Tarmslyng er ikke godt. Veldig smertefullt!, er en bedre beskrivelse. Det kjennes som en hest sparker deg i magen med varierende mellomrom

Når smertene har herjet i noen timer, blir all muskulatur anspent og stiv. De fleste gangene har systemet kommet i gang igjen med morfin.

Vi har stadig sykepleiere på opplæring i norske sykehus. Og godt er det!
De har selvfølgelig fått beskjed om at morfin skal man ikke gi, sånn helt uten videre. Forståelig. Så jeg ligger på ryggen i sykehussengen og smertene raser i kroppen. Jeg har dratt i alarmsnora, og inn kommer en ung, kvinnelig sykepleierstudent og ser spørrende på meg.

«Jeg må få noe smertestillende!» nærmest roper jeg med gråtkvalt stemme.

«Da skal jeg hente en stikkpille» sier hun

Jeg ser vantro på studeneten og hører meg selv si: «Klarer du det skal du få 50 kroner!!»

Jeg fikk en god dose morfin – i sprøyteform – da det gikk opp for studenten at her snakker vi permanent proctocolectomi! Smertene forsvant og tarmslyngen løsnet omsider.

Smertestillende i stikkpilleform vil vært et voldelig overgrep mot pasienten😉

 

Takk for at du leste innlegget! Del gjerne med hjelp av knappene under. Trenger du en taler til neste bedriftsseminar eller inspirasjonskveld, der det handler om livsmestring, med en stor porsjon humor?
Kan være at det er akkurat meg du trenger:-)
Sjekk ut Steinar Husby, Foredragsholder «Med Utlagt Sjarm» på talerlisten

hong nam

Hong-nam!!! Please???

\"\"Min første reise til Thailand var i 1998.  Hjelpeorganisasjonen «Partners», hadde valgt meg som styreformann. Partners arbeidet den gangen primært med flyktninger på grensen mellom Thailand og Myanmar (Burma). Mitt nye styreverv innebar at jeg ble sendt til Chiang Mai. Chiang Mai ligger i Nord-Thailand, og har siden min første reise dit, blitt min favorittby!

Blessed Homes
Senere ble jeg også engasjert i arbeidet til «Blessed Homes», som driver flere barne- og ungdomshjem, i og rundt byen Mae Sot. En grenseby til Myanmar.

Bangkok er naturlig inngangsport til Smilets land. Denne gangen hadde jeg hele fem uker med sol og varme foran meg. Jeg skulle tilbringe de fleste av ukene i et barnehjem. Det var i Februar. Den beste tiden å forlate fedrelandet og den norske vinteren, for min del.

De første dagene jeg er på et nytt sted, regner jeg med å betale for mye. For alt. Jeg betaler for mye for maten. Jeg betaler for my for transport. For varene jeg kjøper på markedet. Jeg er dårlig til å prute. Dessuten er det billig uansett, sett med norske øyne. Noen ganger pruter jeg skikkelig, men til slutt betaler jeg det de forlangte i utgangspunktet. Ganske morsomt. Det går seg til etter hvert, og etter noen dager hva jeg hva som er «riktig» pris, på det meste.

Svindlet
\"\"Men jeg har sjelden blitt så lurt som det jeg skal fortelle nå.. Etter noen dager på et fantastisk hotell i Bangkok, skulle jeg nordover til Mae Sot. Der skulle jeg bo noen uker på barnehjemmet i Noh Bo, ved grenseelva til Myanmar. Det går fantastiske busser fra Bangkok til Mae Sot. Jeg planla å ta en av de eksklusive VIP bussene. Disse har toalett. Noe en med pose på magen setter pris på. Bussene har også egne vertinner, som gjør samme jobb på bussen, som flyvertinner gjør på et fly. Så jeg så frem til god service og en behagelig reise. Siden jeg ikke hadde det helt klart for meg hvor man kjøpte billetter til denne bussen, spurte jeg en taxi-sjåfør. Han kunne fortelle meg at det kunne han hjelpe meg med. Vi kjørte til et lite reisebyrå, og han sendte meg inn for å kjøpe billett. Ingen problem! Jeg betalte 2500 baht (ca. 600 kroner) Jeg skulle være et par dager til i Bangkok, men nå hadde jeg billetten!

\"\"

Mae Sot neste stopp!?
Jeg var klar for busstur. Men hvor var bussholdeplassen? Jeg kom meg til reisebyrået og de smilte og henviste meg til en taxisjåfør, som de tydeligvis hadde god kontakt med. Han kikket på min kvittering for betalt billett, smilte, og forklarte at bussholdeplassen var en halvtimes kjøretur unna, og at alt var OK. Vel fremme på bussholdeplassen, ba han meg vente i drosjen, mens han gikk inn for å hente billetten. Dette tok sin tid, men han kom smilende tilbake og fortalte at bussen gikk klokken 20. Han gav meg bagasjen min, og ønsket meg god tur. Jeg hadde snakket med Ole Jørgen, som leder arbeidet i Blessed Homes. Han sendte meg en melding, der han stusset over at bussen gikk så tidlig? Klokken åtte på kvelden. Han hadde tatt denne ruten mange ganger, og han sa at de VIP bussene han brukte, gikk klokken elleve. «Sikkert noen ruteforandringer», tenkte jeg.

Jeg fant stedet der bussen skulle ha avgang. Utseendet lignet ikke på en VIP-buss, og det viste seg dessverre å stemme. Jeg var blitt lurt. Dette var IKKE de offisielle bussene, men en pirat. De hadde tatt betalt for en VIP buss, men det jeg fikk var en transport som kostet en brøkdel av det jeg hadde betalt. Noen hadde tjent gode penger.\"\" \"\" Det var ikke toalett om bord. Det burde jeg ha tatt mer alvorlig enn jeg gjorde.

Ved siden av meg satt ei lita jente. Hun var blid og glad, men det var vanskelig å få til noen samtale. Vi smilte begge to, og bussen kjørte av gårde. Resten av passasjerene virket veldig fattige, og de fleste var ikke av thailandsk opprinnelse.

Etter et par timer begynte å merke at posen snart måtte tømmes, men hvordan skulle det skje? Jeg tekstet til Ole Jørgen: «Hva heter toalett på thai? Her er det krise!» Jeg tenkte at jeg måtte få sjåføren til å stoppe. Fikk svar fra Ole Jørgen: «Hong-nam er toalett på thai»

Da visste jeg det. Og da stoppet bussen. Det var midnatt. Og det var en kiosk vi hadde stoppet ved. Jeg kom meg ut og spurte: «Hong-nam? Hong-nam? Where?» Jeg ble henvist rundt hjørnet. Det var bekmørkt. Et lite lys var tent. Jeg vil ikke beskrive det synet som møtte meg! Det var stort sett et hull i bakken. I Thailand legger man som regel det dopapiret man har brukt i en bøtte ved siden av «hullet». Bøtta som stod der var full. Rørsystemet er så dårlig at det tåler ikke papir. Bildet her er en fantastisk utgave av Hong-Nam, og er ikke det jeg brukte denne natten. DET var mye verre!

Hong-Nam\"\"
Jeg sparer dere for flere detaljer fra toalettet! Posen ble tømt. Bussen fortsatte. Jeg sovnet på den svingete veien på grensen til Burma. Jeg bråvåknet av en mann i uniform med maskingevær stod foran meg: «Passport!!» nærmest ropte han. Fikk passet ut av lommen i en fart! «Here it is» svarte jeg.

Dette var en grensekontroll. Jeg hadde pass. Det viste seg at de fleste andre på bussen ikke hadde godkjente papirer. De ble tatt ut og arrestert. De to siste timene til Mae Sot, var det nesten bare den lille jenta og jeg igjen. Klokken var 5 om morgenen da jeg kom frem til den lille busstasjonen utenfor Mae Sot.

Bekmørkt. Men «Hong-nam`en» der var mye bedre!:-)
Frokosten ved bassengkanten i Bangkok var dog bedre enn lunkne nudler på busstasjonen i Mae Sot…

\"\" \"\" Har du pose på magen, eller ikke, så er det greit å lære seg dette spørsmålet på forhånd: «Mee Hong-Num Mai?» Det betyr: «Hvor er toalettet?»

Så slipper du og sende desperate tekstmeldinger når du sitter på piratbuss!

Takk for at du leste innlegget! Del gjerne med hjelp av knappene under. Trenger du en taler til neste bedriftsseminar eller inspirasjonskveld, der det handler om livsmestring, med en stor porsjon humor?
Kan være at det er akkurat meg du trenger:-)
Sjekk ut Steinar Husby, Foredragsholder \»Med Utlagt Sjarm\» på talerlisten

Fay Kristin Tegnander Stenvoll

Med pose…på posen!

\»Med Utlagt Sjarm\»- bloggen ønsker å ha et humørfylt skråblikk på det å leve med pose på magen. I foredraget mitt, med samme navn, har jeg et stikk til produsentene om at de mangler kreativitet når det gjelder utseende og design på stomiutstyret.
Gjesteblogger Fay Kristin Tegnander Stenvoll (bildet) viser at det er ingen grunn til å ha det fargeløst med stomi:
Her er en morsom  og fargerik \»Lykkepose\»- historie
– Steinar Husby

\»Mitt eventyr starta med at min kusine fikk pose på magen. Den fantastiske posen som endra livet hennes, fikk fort navnet «lykkeposen». En kveld jeg satt og kikket på bildene hennes, hvor hun stolt viser posen frem, kom jeg til å tenke på at vakker ikke akkurat var adjektivet som slo meg når jeg så på posen. Legemiddelindustrien har aldri laga ting for estetikken, de skal ha funksjon.  «Det må man vel kunne gjøre noe med?», tenkte jeg

Jeg dro frem symaskinen og sendte ei melding:
«Kunne jeg fått en av posene \"\"dine?» Når posen kom i kassa var det nesten som julaften. Som ett blankt lerret som jeg kunne få leke med. Og lekkert ble det. Den en gang grå posen med praktiske funksjoner, som tømming og filter, ble etter en liten time oransje med blomster. Herlig!\"\"  \"\"

Stolt som en hane la jeg ut bildet på sygruppene jeg er medlem av på Facebook. Det slo an! Èn etter èn spurte etter mønster og hvordan jeg hadde gjort det. Men ingen poser er vel like? Om de skal være funksjonelle så må det jo være uendelig mange slik at alle finner en de passer. Så jeg fikk en ide. En liten statusoppdatering på Facebook om at jeg trenger poser, jeg trenger alle. Vi kan vel si at det tok av!

5000(!) «likes» senere var det poser på vei fra hele landet. Ei uke senere så kunne jeg flere produksjonsnummer på stomiposer enn jeg kan telefonnummer.

\"\" \"\" \"\" \"\" \"\"

Alle som sendte meg poser fikk trekk tilbake. På den måten fikk jeg testet at mønstrene mine fungerer. Trekkene skal være behagelige, absorbere fuktighet mellom hud og pose, og ikke minst være pene. Ingen skal trenge å skamme seg over lykkeposen sin. Livet er for kort til at vi skal leve i skam over at man har fått medisinsk hjelp. Posen din er vakker, om du trenger hjelp til å se det, så vil jeg gjerne hjelpe deg. Med pose på posen!\»

hilsen Fay Kristin Tegnander Stenvoll –
-sjekk Facebook siden: \»Med pose på pose -Lykkepose\»

\"\"Takk for at du leste innlegget! Del gjerne med hjelp av knappene under. Trenger du en taler til neste bedriftsseminar eller inspirasjonskveld, der det handler om livsmestring? Sjekk ut Steinar Husby, Foredragsholder \»Med Utlagt Sjarm\» på talerlisten

malaysia 1

Drit i sikkerhetskontrollen!

Pling!
Det var en melding fra reiseappen min. I og for seg ikke noe uvanlig med det. Denne gangen var det en melding om hvor mye jeg hadde reist siden jeg hadde startet med bruk av appen Tripit. Den kunne melde at jeg de siste 22 månedene hadde vært på reisefot i 277 dager på 51 forskjellige turer. Med dette hadde jeg besøkt 42 byer i 19 forskjellige land.
Så du skjønner at pose på magen er ingen hindring for å kunne reise og oppleve verden; Med Utlagt Sjarm.\"\"

Noen utfordringer er det selvsagt, men ting som oppleves dramatisk og negativt, vil etter hvert bli til gode historier. Noen av utfordringene, som stomiturist, er sikkerhetskontrollen. Mest fordi at mange ikke aner hva en stomi er. De lurer kanskje på om posen er en ny måte og smugle narkotika på? Blir jeg stoppet i kontrollen, blir det alltid tatt en stryketest med prøving av hva dette kan være. De har ikke funnet noe ulovlig enda…

Den mest morsomme – og flaue – tilnærmingen har jeg opplevd på flyplassen i Chiang Mai i Thailand. Der er det slik at kofferten undersøkes i en skanner som vanlig, men selve kontrollen av deg som person skjer på åpent lende i terminalområdet. Det vil si at alle forbipasserende kan se hva som foregår. En smilende kvinnelig kontrollør finner ut at det er noe på magen min. Hun smiler og drar opp skjorten for og se. Så ler hun høyt, fordi dette hadde hun aldri sett før! En kort forklaring om operasjoner og mageproblemer gjorde at hun forstod, smilte godt, og slapp skjorten ned igjen, så den offentlige fremvisningen av min mage var over. Når jeg nå lander i Chiang Mai, så drar jeg opp skjorten selv; og kontrollørene smiler godt.

Malaysia
På vei til Malaysia fikk jeg noen ekstra utfordringer på vei gjennom sikkerhetskontrollen på Gardermoen. Jeg var klar for en flytur på 13 timer. For første gang hadde jeg pakket ned ekstra skift i ryggsekken, som fungerte som håndbagasje. I tillegg til ekstra stomiplate og pose, hadde jeg også tatt med noe ekstra undertøy, T-skjorte og en beige shorts med skotskrutet mønster i brunt. Når flyturen er forventet og vare i 13 timer, bruker jeg alltid flystrømper. Det har god virkning for å unngå hovne føtter, og denne gangen var de mer enn lange nok. De gikk nesten over kneet.\"\"

Kofferten skal sjekkes inn, og jeg blir tatt til siden for tilfeldig kontroll. I det jeg hever armene for å bli undersøkt, merker jeg at noe er veldig galt. Det blir varmt og bløtt nedover høyre lår. Jeg ser ned og tenker: «Neiiiii!!! Shit!!!!..» – og det var akkurat det det var; shit!
Hele posen hadde ramlet av! Med alt innhold. Innholdet varmet godt på vei ned mot skoene mine. Jeg fikk forklart situasjonen for sikkerhetsvakten, og fikk lov til å springe til toalettet. Ikke det at selve springingen hjalp noe særlig på situasjonen, men det var greit å få rengjort elendigheten😊 På toalettet får revet av meg skjorten og buksen og vasket meg. Veldig takknemlig for at jeg hadde tatt med skift i ryggsekken.

Når jeg kommer ut til min gode venn Eric , som var mitt reisefølge denne gangen, holder han på og le seg i hjel. Og når jeg klarte og se det hele fra et humoristisk perspektiv, skjønner jeg godt at han lo.

Der stod jeg med joggesko, langemørkeblå knestrømper, en vid shorts med skotsk mønster, svart t- skjorte og en brun sommer jakke.

Jeg var klar for 13 timers flytur; og jeg så ut som en helskrudd, golfgal skotte! På vei mot nye golfbaner.
Vi kom frem, og hadde en fantastisk tur på Borneo.

Noen ganger driter man i sikkerhetskontrollen; selv om det er ufrivillig …

\"\"

Takk for at du leste innlegget! Del gjerne med hjelp av knappene under. Trenger du en taler til neste bedriftsseminar eller inspirasjonskveld? Sjekk https://talerlisten.no/profil/steinar-husby/

 

ankolmvegen

Lokal severdighet

Ankolm er et rolig boligstrøk i Levanger. Når sommerdagene var som varmest, sprang ungene rundt i gata. Nesten ingen biler passerte her, og dørene inn til de fleste naboene var åpne. Dette var en ekstra varm dag. Det eneste fornuftige antrekket var shorts, og det var det jeg hadde på. Vi snakker bar overkropp. Etter noen år med pose på magen har jeg blitt vant til direkte spørsmål om hva det erjeg har på magen. Spesielt fra barn, som er interesserte og direkte. Det har ført til mange interessante små samtaler på stranden og ved bassengkanten\"\"

Denn ettermiddagen på Ankolm var varm. Jeg hadde trukket meg inn på stua for å lese avisen. Stua var en halvetasje opp fra inngangspartiet, så man hørte godt om noen kom gående inn. Jeg hørte det tuslet litt i gangen. Opp trappa til stua kom nabogutten Anders på 8 år. En veldig trivelig gutt, som gikk ut og inn hos oss. Han hadde nok aldri sett meg uten skjorte før. Vel oppe ble han stående målløs en stund før han pekte på stomiposen, som var godt synlig over bukselinningen min. «Hva er det?», spurte han. Jeg la fra meg avisen og svarte: «Det har seg slik Anders at jeg bæsjer med magen, og da må jeg ha en slik pose». Anders stod stille en stund. Sa ingenting. Så sprang han nedover trappen, og borte ble han. Jeg fortsatte med lesingen av dagens nyheter. Da det hadde gått cirka 10 minutter, hører jeg igjen at noen kommer inn. Opp trappa kommer Anders igjen. Men han kommer ikke alene. Han har med seg en jevnaldrende kamerat. Anders peker på meg, henvendt til den like storøyde kameraten, og nærmest roper: «DER ER`N!!

Jeg har ofte tenkt på hvilken historie Anders fortalte kameraten sin, før han tok han med for å se på den nye lokale severdigheten …

 

Takk for at du leste!
Trenger du en positiv foredragsholder til ditt neste event,
se mer på Talerlisten.
Blir glad om du deler denne bloggen med andre, på sosiale media !:-)

Steinar Husby

Intravenøs Steinar Husby

49 kilo…!?

Etter over seks år med ulcerøs kolitt, eller kronisk tykktarmsbetennelse, nærmet det seg ubønnhørlig tiden da toalettet ville bli benyttet på en alternativ måte. Det var tid for pose på magen. Hyppige toalettbesøk, med blod og slim, hadde vært en del av hverdagen i mange år. Kroppen tålte ikke mer av denne belastningen. Jeg hadde gode perioder iblant, men det gikk fort over. Alle medisiner hadde vært forsøkt. Den siste tiden hadde jeg gått på sterk kortisonmedisin. Når den behandlingen skal avsluttes, må det skje gradvis. Dette fordi binyrene skal få en mulighet til å få gang en viss produksjon igjen.(les mer om dette her).

\»Sekundær binyrebarksvikt\» er betegnelsen på det som kan skje når man har gått på prednisolon (kortisonpreparat) lenge. Dette lærte jeg av Guri Falch Bakken på facebook-gruppen  Ulcerøs Kolitt/Morbus Chron – Norge  Takk for ny kunnskap, Guri:-)

Jeg visste ikke om dette, og var trygg på at sykehuset tok over medisineringen når jeg nå var lagt inn igjen. Det fungerte ikke så bra. De var ikke klar over kortisonmedisinen jeg brukte, og jeg tenkte ikke på at jeg burde ha sagt fra om det. Så jeg fikk høy feber og enda dårligere allmentilstand. Da kortison preparatet ble gitt igjen, gikk den sjokkartede reaksjonen over.

\»Nå veier du 49 kilo Steinar. Og blodprosenten er også på 49\». Jeg kjente smerter i albuer og kne. Næringsopptaket var så dårlig med min defekte tarm, at kroppen hadde mangel på protein. \»Vi må operere deg nå, men almenntilstanden er så dårlig at vi kan ikke ikke gjøre det umiddelbart\» . Jeg ble derfor satt på intravenøs næring. En brun flaske, og en blank pose med væske , ble koblet til meg. Disse to enhetene hang på hver side av en stang, som var festet til et hjulstativ. Akkurat det gjorde det mulig å gå omkring i korridorene på sykehuset. Etter to uker med utforsking av sykehuskorridorer, var jeg mett på de opplevelsene det kunne gi. Så en ettermiddag tok jeg tak i stativet med de to flaskene. Gikk ned til utgangsdøren -og gikk ut. Ut og til venstre, så var jeg i Kirkegata på Levanger. Dette var en type ekspedisjon det var bedre å be om tilgivelse for; enn tillatelse. Med stødig hånd på stativet gikk jeg inn mot sentrum. Det var herlig å være ute fra korridorene.

Må innrømme at det var en del undrende blikk å få.
Både fra bilister og fotgjengere…
Folk som går rundt i Levangers gater med intravenøs næring på rullende stativ,
er fortsatt ikke vanlig…

 

Takk for at du leste hele innlegget! Trenger du et positivt foredrag til ditt neste event, så se mer på Talerlisten.
Blir glad om du deler denne bloggen med andre !:-)

Steinar Husby

20180601_154541

Skånsom diett à la 1974

Det interessante med legevitenskapen er at den absolutte sannhet skifter med veldig korte mellomrom. Alle kan være enig om at \»sannheten\» om forskjellige behandlingsmetoder kan endres raskt. Etter en tid med veldig hyppig avføring med blod og slim, satte legen min meg på diett; fiskeboller uten kraft og loff…
Kjøpte en boks fiskeboller forleden. Måtte rekonstruere et bilde av denne \»skånsomme dietten\». Den var ikke fristende midt på 70-tallet! Å spise denne maten – om det kan kalles det – er ikke mere fristende nå, enn da jeg fikk dietten foreskrevet:-) Men som sagt; tidene forandres seg

En god beskrivelse av ulcerøs colitt finner du på siden bramat.no. De skriver blant annet;
Karakteristisk for sykdommen er at man veksler mellom perioder med aktiv betennelse, og perioder med remisjon (forbedring).

Symptomer på UC er diaré (ofte med blod og slim), mavesmerter med luftdannelse og ubehag, feber, vekttap, anemi og slapphet. Ledd og ryggplager kan også forekomme.

Fokus på ernæring er viktig ved UC for å unngå eller behandle underernæring eller mangel på enkelte næringsstoffer. Ernæring er også viktig for å forebygge osteoporose, og for å sikre optimal vekst og utvikling hos barn som har UC. 

Nå anbefaler legene litt mer variert kost – og godt er det. Fiskeboller og loff er oppskrytt. Bramat.no skriver videre:
Det viktigste er at du forsøker å spise så variert som mulig, og at du prøver å unngå for stor vektnedgang i perioder med aktiv betennelse.

Tilskudd av omega-3 kan bidra til å dempe betennelse, så ta gjerne tran eller omega-3 kapsler i tillegg til å spise fisk hvis det ikke gir deg ubehag.

Det er en del som tyder på at løselig fiber fra frukt og grønnsaker kan gjøre perioden mellom hver aktive betennelse lengre. Spis derfor gjerne en del frukt og grønnsaker hvis det ikke har noen negativ innvirkning på dine symptomer.

I dårlige perioder med mye diaré bør du prøve å drikke mye for å erstatte væsketapet. Drikk gjerne drikker som inneholder både salter og sukker ettersom dette tas lettere opp i tarmen, for eksempel eplejuice blandet med farris, buljong, svak te med sukker og litt salt, eller sportsdrikker.

Prøv å spis så variert som mulig, og prøv gjerne stivelsesrik mat som kan virke stoppende, slik som pasta, ris, lyst brød, kokt gulrot, banan, og revet eple.

Hvis du bruker kortison, bør du ta et ekstra tilskudd av kalsium (500-1000 mg avhengig av mengde kalsium som fås gjennom maten) og vitamin D ettersom kortison fører til at kalsium ikke tas opp og utnyttes i tilstrekkelig grad i kroppen.

\»Pasta, ris, lyst brød, kokt gulrot, banan og revet eple\»? WOW! Det er nesten slik at jeg skulle ønske at jeg var syk nå istedet… Tror ikke at dietten jeg fikk hadde noen god virkning. Noen år etter veide jeg 49(!) kg – men det skal jeg komme tilbake til i neste innlegg.

Bildet av fiskebollene ble tatt for noen dager siden. Jeg spiste to. Resten gikk i søpla. Det er stygt å kaste mat; men jeg vet ikke om denne \»skånsomme\» dietten er verdt å kalle mat?

Er din bedrift eller forening klar for en foredragsholder med et positivt og humørfylt skråblikk på livets utfordringer; ser du mer om meg på talerlisten.no

 

52

«Skitprat» om livsmestring!

\»Hei Steinar!, det er fra Fokus Helse\». \»Kan du ta en tur innom?\» \"\"

Det er sjelden at min leverandør av stomiutstyr gjennom 35 år ringer opp meg. Jeg tenkte at blåresepten muligens var gått ut? Eller var det noen nye, sexy posedesign på vei? (Det må sies; design på stomiposer er hverken stilig eller morsomme…)
\»Vi vil ha deg som foredragsholder på Inspirasjonskvelden vår\» Ok? \»Hva skal jeg snakke om der?\». Det å leve med stomi\». DET var et veldig spennende spørsmål!

Gjennom de siste 30 år har jeg holdt flere hundre foredrag i inn- og utland, men det hadde aldri slått meg at det å leve med pose på magen var noe å snakke om.

Slik gikk det:

Fra avisen INNHERRED oktober 2017

Steinar tok skittpraten

\"\"

Inspirasjonskvelden bød på flere personer med god evne til å formidle. Steinar Husby (57), er kanskje mest kjent for nettverkssalg og markedsføring innen reiseliv. Som han selv forklarer det; profesjonell turist. Mindre kjent er det at han i 37 år har hatt et liv med stomi.
– Det blir mye skittprat på meg i kveld, innleder han.
Og følger på med humor og alvor om en annen, selvironi, fortellerglede, erfaringsbeskrivelser, morsomme hendelser og en avsluttende porsjon filosofi om et tema han aldri tidligere har snakket om i større forsamlinger. Ikke fordi han ikke har villet, men fordi han mener det aldri har definert ham som menneske.

– For hvem er jeg? Jeg vet jo at stomien er med meg, men jeg håper at det ikke er slik at når jeg engang vandrer fra denne planeten, så spørres det: «åhåh, var det han med utlagt tarm som døde nå». Jeg håper at jeg sitter igjen med et annet ettermæle enn akkurat det. Og det tror jeg er viktig for oss alle sammen, for hva er det som definerer oss som mennesker? Det skjer ting med oss alle sammen som vi ikke kan noe råd for.

\"\"

Vi kan selv velge hvordan vi responderer på det, forklarer Steinar Husby, med henvisning til Viktor Frankl (1905-1997), professor i nevrologi og psykiatri, som i tre år satt som fange i konsentrasjonsleir under andre verdenskrig. Stomi har aldri hindret Steinar i noe som helst. Og som et humoristisk poeng han trakk frem i auditoriet, en legeattest fra 1982, hvor det står svart på hvitt: «Han er veltilpasset i det sosiale liv»\"\"

–Gjennom integritet og humor vil jeg påvirke andre mennesker til å våge å kunne tenke nye tanker, som igjen kan bringe positiv livssverdi. Det er mitt livsmotto.
57-åringen dusjer samtidig en eliksir av ideer over tilhørerne, aller helst myntet på produsentene av stomiposer: «Dere er ganske så fantasiløse. For det må da gå an å få inn noen ting som er litt morsomme. La det blitt litt fres i det», råder han.
Og foreslår selv en design med teksten: «Shit Happens»

Roger Svendsen
Journalist INNHERRED

Steinar Husby finner du her https://talerlisten.no/profil/steinar-husby/

 

Load More